Setring generelt og spesielt på Møllingan

Seterdrift i Norge har det vært fra vikingetida.  Norske landnåmsmenn tok med seg skikken til Island.  I følge ordgranskningsbøker betyr «setr» i norrønt språk «stedet der du sitter».

I tidligere tider var det ei bu med et ildsted eller åre midt på golvet, samt sengeplasser og sitteplasser ut mot veggene.  I taket var det åpent høl, en ljore.  Huset ble kalt ljorseter eller ljørseter.  Det ble satt opp ikke langt fra gården, og mjølka ble frakta til hovedbruket for å kinne og yste.
Etter hvert ble beitene rundt gården brukt opp og saftig gras i dal og fjell frista folk og dyr til å flytte lenger vekk fra gården.  Voll og vang ble dyrka, og seter med flere rom ble satt opp.

I Ivar Åsens Norske Ordbog defineres seter som «en afliggende græsgang med sommerhytte hvori koernes melk bliver tilberedt til hjembringelse».

Det var ikke kostbart å bygge ei seter i gamle dager.  Skogen stod tett inn til vollen, og det ble satt opp ljorseter med matstuggu uten golv og vindu, men med en gang eller skjæle mellom setra og matstuggu. På veggene var der glugger med en tretapp i.  Disse var mer for å holde øye med rovdyra.
Å bygge fjøs på setra hører den nyere tid til.  I gamle dager lå dyra ute på vollen om natta.  De ble sluppet ut i marka ved femtida om morgenen til et såkalt «mårråsbete».  Ved åttetida om morgenen kom de tilbake og ble mjølka utendørs.  Men regna det kunne de bli sluppet inn i skjælet.  Kyrne la seg etter mjølkingen på vollen.  Mot middag ble de så sluppet på «langbete», og kom hjem igjen i sekstida om kvelden for å bli mjølka på nytt.

Dikteren Anders Reitan skriver i 1855 i bladet Folkevennen «Lidt om Fjellbondens liv»:
Flyttinga til seteren begynte ikke før i onnetida.  Til den tid gledet de seg, de som skulle følge til seteren og stelle kreaturene.  Seterlivet var en idyll, men det kunne hende at udyr kom på besøk.  Da tente budeia opp ild, slo på burkjelen, hua og skreik for å skremme utysket.  Lokalhistorikeren Lars Reinton tilføyde i sin 3-binds historie om seterbruket i Norge, at hjalp ikke dette så kunne budeia kle seg splitter naken. Da skulle bamsen bli så skamfull at han la på sprang!

Kilde: Utdrag fra artikkel i Bygdebladet for Ålen og Hessdalen.

Relatert til Møllingan er det 5 setrer som er involvert:

  • Hemvollen på Møllingan (rett syd for Skarvvollen)
    Dette er vollen som ble brukt nærmest gården, kanskje når man var på vei til Møllingvollen uti Gråbekkdalen
  • Møllingvollen (i Gråbekkdalen)
    • Ble trolig benyttet av drivere på Møllingan før John Lorentsen Midtlyng giftet seg med Kari Vollan i 1901.
    • Ble ikke benyttet av John (se ovenfor) og Kåre Midtlyng
    • Seterbua ble flyttet nedpå vollen, ble omtalt som Nerbua, og utleid til Tor Mentsen som hytte. Leiekontrakt
    • Ola bror rev det falleferdige fjøset oppå vollen og bygde hytte der i ca 1973???
    • Nerbua kom tilbake til Møllingan ca 2002??? og restaurering ble startet av Kåre Olav ca 2005??, men det viste seg at den var i så dårlig forfatning at den måtte rives, og oppbygging igjen ble det ikke noe av.
    • Kåre Olav bruker nå seterbua og nytt anneks ble satt opp i 2013 attmed seterbua.  Vollen benyttes mye for å passe på kvegdyra, som er sluppet ut i området hver sommer.
  • Vollavollen
    Vollavollen skulle egentlig ligge der vi i dag kaller det Trettvollen, som ligger ca 1 km lengre sør. Det ble imidlertid klager fra bønder på Støren på beliggenheten av Trettvollen i forhold til utmarksslåttene. Støresbyggene var redd for at buskapen på setra skulle beite ned utmarksslåttene. Derfor ligger Vollavollen i dag øverst i Svartbekkdalen. Setervollen besto av seterbu, fjøs, kokhus, lagerhus og en høyløe. Kokhuset er i dag en del av ei hytte på Råsjøen og benevnes som Musebu, da den var så lita som original. Høyløa har råtna ned og seterbua brant ned på uforklarlig vis i 1990-åra. Fjøset som opprinnelig var på ca 90 kvadratmeter er i dag hytte som brukes av Skavern-guttene.

    • Vollavollen tilhørte gården Vollan, der hvor bl.a. Even Vollan kom fra.
    • Berit og Sirianna Vollan var budeier hver sommer.
    • Tidligere fantes det altså et kokhus, eller masstu, på Vollavollen, hvor kjinning og oppbevaring av mat foregikk.
    • Sirianna passet på den selvgående smørkjinna, som Even Vollan hadde lagd med trådoverføring fra en kvennkaill oppi bekken til et hjul som drev smørkjinna nedi masstua. Bekken fikk derfor navnet Kjinnbekken. Det sies at systemet var litt tungvint så setertausene gikk etter hvert over til gammelmetoden etter en stund. Det er rester av 2 dammer og diverse utstyr oppe i Kjinnbekken fortsatt.
    • Kryttyra fra Møllingan var også her og ble tatt hånd om av Berit og Sirianna.
    • Under siste verdenskrig var noen av sabotørene, som opererte på Løkken, innom her.
    • Siste året det var setret her var i 1948.
    • Seterbua ble i mange år vedlikeholdt av Per Gylland, med krav om at bua skulle stå åpen for allmennheten.
    • Største snødybde som er målt på setra er 2,65 meter. Det kaldeste en vet om er -32 grader, og det varmeste som er målt er over 30 plussgrader.
    • I Volltjønna, rett nedenfor setra, er det tatt ørret på over kiloen!
  • Fossvollen og Hopperdalsvollen
    • John Solem sine foreldre setret på Fossvollen i 1930-åra
    • Det var mye samhold mellom Vollavollen og Fossvollen, hvor de kunne rope til hverandre for å gi beskjeder.
    • John husker at en gang gikk seperatoren i stykker og den som fantes på hjemgården måtte bringes utover til seters. Da fikk John jobben med å bære denne utover i ryggsekk. Faren anbefalte isteden en gammeldags bæremeis, men sønnen foretrakk ryggsekken, noe han angret på da seperatoren hadde mange harde kanter som stakk inn i ryggen. John monterte derfor kvister i sekken for å hindre at noe stakk inn i ryggen og til slutt kom han frem med seperatoren. Dette var i slottonna, så han måtte straks dra hjemover igjen og kom derfor ikke frem før langt på natt.
    • Senere fikk de tilbud om å flytte seterdrifta til Hopperdalsvollen da det der var nye seterhus som ikke ble benyttet. Derfor flyttet de budskap og seterdrifta dit for mange år.
    • De hadde intern telefon mellom Hopperdalsvollen, Aursandvollen, Mongstuvollen og Østlyngvollen.
    • Seterbua på Fossvollen ble i 1970-80-åra vedlikeholdt og benyttet som markabu av John Olav Midtlyng og Egil Inge Lyngen.
    • Seterbua ble så revet og ny hytte satt opp igjen ca 2010 av driverne på Foss.

 

Kilder: John og Gudrun Solem