Når det gjelder fiske har jeg en spesiell forkjærlighet for fluefiske med en-hånds fluestang, både i fjellvann og elver, hvor jeg fokuserer på ørret, røye, abbor og harr.
Jeg har tro på imitasjonsfiske, altså hvor flua skal ligne mest mulig på de insekter som faktisk er i vannet der jeg fisker. Jeg binder derfor alle mine fluer selv!
Dette betyr også at når jeg kommer til et fiskested, så må jeg gjennomføre følgende rituale:
- Komme meg mest mulig skjult frem til bredden der jeg tenker å fiske
- Sette meg ned for å rigge utstyret, studere insektlivet og vurdere eventuell vaking på vannet
- Når jeg så har valgt den riktige selvbundne flua, så monteres denne på en passende tynn og skadefri fortøm
- Lister meg så ut til vannkanten for å posisjonere meg best mulig i forhold til der jeg mener fisken befinner seg, samt hvor det er mulig å få til et godt og presist fluekast. Minst mulig vading er gunstig for å unngå å skremme fisken,
- Så er det bare å forsøke seg på et godt fluekast, hvor man kan få til en flyt av flua som ligner mest mulig på de naturlige insekters bevegelser i/på vannet
- På slutten av flyten med flua, er det viktig å holde ut og være meget obs på at fisken ofte tar rett etter at du begynner å ta inn flua!