
Den tidligste stamfaren vi kjenner til i Midtlyng-slekta er Bastian Knegt Mortensen, en hugenott som ble forvist fra Frankrike før 1690.
Alt om hugenotter finner du her.
NB! Dette med at han var en hugenott fra Frankrike er det dog noe diskusjon om er sant, eller ikke, men foreløpig har vi ikke funnet noe bevis for noe av dette.
Tradisjonen forteller, imidlertid, at det var 3 brødre, Jakob, Bastian og Gabriel Mortensen som kom. De var hugenotter og hørte til den lutheranske tro. Hugenottene ble forfulgt av katolikkene i sitt hjemland og mange av dem måtte flykte til utlandet, blant annet kom mange til Norge.
De 3 brødrene startet opp som arbeidere ved bergverka i Meldalen. Trolig hadde brødrene også vært bergmenn i hjemlandet.
Bastian ble innført i kirkeboka på Støren som en ny lutheraner i 1690. Han, kona Marika og barna deres slo seg først ned på Gylland på Hovin. Også Gabriel var muligens med til Horg. I allefall tjente dattera hans, Anne, hos onkelen Bastian. Anne ble senere gift med Lars Bersvendesen fra Sørtømme på plassen Granmo.
I 1694 eller 1695 flytta Bastian og Marika til Lium uti Tømmesdalen på Hovin. Mange i familien ble benyttet som faddere på bygdefolkets barn, noe som tyder på at innvandrerne fra Frankrike raskt ble akseptert i bygda.

Tradisjonen forteller også at Bastian Knegt Mortensen var en flink kølbrenner, som lærte fra seg nye teknikker i denne kunsten. I Lium-skogen og ellers i Tømmesdalen var det mye kølbrenning og vi finner mange kølbotner der fortsatt. Trekølet ble levert til gruvene i Meldalen.
Ved elva Svorka uti Hovinsmarka finner vi fortsatt Bastiansetra, som et vitnesbyrd på Bastians virke uti Hovinsmarka for over 300 år siden.
Bastian-slekta ble værende på Lium i over 100 år.
Kilde: Asbjørn Furunes: Bosetting og folkeliv i Horg, Gard og grend, bind III, side 387