Min kones morfar, Karl Andreas Jentoft, var kaptein på DS Hestmanden under 2. verdenskrig.
Den 9. april 1940 var dampskipet DS Hestmanden på vei nordover i kystruta og ble etter kort tid rekvisisjonert av den norske marinen for å gå med soldater og militært utstyr i det Norge som fortsatt var fritt. Etter en måned under militær kommando ble skipet igjen tilbakeført til Vesteraalens Dampskibsselskabs administrasjon og gikk i kullfart på Svalbard da det ble klart at tyskerne også kom til å ta Nord-Norge. Alle handelsskip som befant seg i Nord-Norge ble sendt til Storbritannia.
Den 7. juni 1940 forlot D/S Hestmanden Norge og skulle ikke vende tilbake før fem år senere, da krigen var slutt. Mannskapet tok farvel med et okkupert Norge, og gikk en uviss fremtid i møte.
D/S Hestmanden var ett av de få skipene som ble igjen i Norge etter den tyske okkupasjonen 9. april 1940. På vei opp til Nord-Norge ble skipet rekvirert av den norske marinen og brukt i deres tjeneste frem til kampene ble avsluttet 7. juni 1940.
I D/S Hestmandens dekksdagbok 7. juni 1940 kan vi lese følgende:
Kl.13:00 Får ordre om å stoppe lossingen.
Kl.19:30 Avgang fra Tromsø for Torshavn, Færøyene.
Et glimt av kongen?
Samme dag hadde også kongen og kronprinsen forlatt Tromsø. Kanskje fikk mannskapet et glimt av kongen denne dagen. For mannskapet på D/S Hestmanden var det nok en veldig spesiell dag. Kaptein Karl Andreas Jentoft uttalte i en senere anledning at denne dagen forlot «vi Norge og alt vi har kjært».
Selv kom Karl Andreas ikke til å overleve krigen, og kom derfor aldri tilbake til Norge igjen. Han døde av sykdom 9/12-1944 i Skottland og urnen, sammen med mange andre krigsseileres urner, ble lagt ned i en fellesgrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Familien ble også forespurt om de ville ha urnen til Trondheim, men det ville de ikke da de planla å flytte til Oslo, noe det ikke ble noe av.
I Krigsseilerregisteret finner man også noe informasjon om kaptein Karl Andreas Jentoft .
På Wikipedia finner man mye informasjon om DS Hestmanden.
Blant dem som kom fram t il Englandvar DS Hestmanden som heretter gikk i britisk farvann resten av krigen med unntak av noen avstikkere, blant annet til Irland og Island. Krigsfart i konvoier, trangt om plassen i havnene og tidspress påførte skipet mange småskader. Ved flere anledninger var det svært nære på at skipet skulle gå tapt. Men i juni 1945 kunne DS Hestmanden sette kursen hjemover, og ble her umiddelbart satt inn i kystgodsruta. DS Hestmanden gikk som første skip ut fra Oslo med materialer til gjenoppbyggingen av Finnmark.
Kom ikke tilbake før krigen var slutt
Tilbake i det okkuperte Norge satt familie og venner. Noen hadde blitt gitt beskjed på forhånd om at skipet kom til å forlate Norge, andre fikk ikke høre fra sin kjære før etter at krigen var slutt. Det ble også lovd at familien hjemme i Norge skulle motta en del av hyra til Karl Andreas, men dette kom aldri frem til dem!
Dagbøkene til Karl Andreas, som familien har i sitt eie, gir et sterkt og tydelig inntrykk av at han savnet familien svært mye, samt at han var svært troende.
I Norge satt også skipets eier Vesteraalens Dampskibsselskab. De hadde ikke hørt noe fra skipet siden 7. juni og var bekymret for om Hestmanden ennå var krigsforsikret. Under kan du se brevet Vesteraalen Dampskibsselskab sendte til den norske krigsforsikring for skip 23. juli 1940.
Nedenfor finner du også at Karl Andreas mottok både Krigsmedaljen og Frihetsmedaljen.
Kilde: www.vestagdermuseet.no, Wikipedia og samtaler med familien
