Juleforberedelser
- I midten av desember på voksende måne, skulle julegrisen slaktes. Det med voksende måne var viktig for å hindre at flesket ble udrøyt og kjøttet løst:
- Bygdeslakter Ludvik Hopen kom til gards med ryggsekken full av slakteutstyr.
- Grisen ble brakt fra grisebingen til slakterommet borti låven, via tunet, med masse grise-hyling . Da skulle mor si «Det er ikke for hat, men for mat».
- Der ble den drept ved et skudd gjennom hjernen vha en «slaktemaske».
- Deretter ble halspulsåren skåret over og blodet fosset ut.
- Blodet ble av mor samlet i en sinkbøtte og vi barna måtte hele tiden røre i blodet for at det ikke skulle koagulere/stivne – det skulle jo brukes til blodpølse, blod-pannekake og blodpudding.
- Mor hadde før slaktinga startet kokt opp masse vatn, slik at slakteren kunne skolde grisen for å fjerne all busta. Dette ble gjort ved å tømme på grisslaktet det kokende vatnet og så skrape vekk all busta på skinnet, vha et traktformet verktøy
- Slakteren vommet så ut vom og all innmaten i grisen, hvor alt unntatt vomma ble tatt vare på for å lage matvarer av.
- Gris-skrotten ble så hengt opp borti låven for modning/mørning i 40 døgngrader
- Så ble skrotten partert i hensiktsmessige deler, som sideflesk, ribbe, koteletter, bog for speking, og steiker.
- Tarmene ble også tatt vare på, skyllet og vasket rene etter alle kunstens regler.
- Alt annet ble til kjøttdeig, og noe ble malt opp med kjøttkvern for å lage spekepølse.
- Spekepølsa ble laget ved at man fylte de rene tarmene fra grisen med pølsefarse, så ble de kokt og til slutt hengt opp til speking på lange stenger borti buret.
- I god tid før jula kom også bakstekjerring Kjerstina Hopen på besøk, for hun skulle lage flatbrød:
- Da skulle vi gutan ha fyrt opp den hjemmelagde baksteovnen, borti masstua, med den store takka på (ca 1 meter i diameter), slik at den var skikkelig varm.
- Kjerstina hadde med seg diverse kjevler og utsyr for å snu leivene på ovnen.
- Flatbrød-leivene ble så stablet på en hengende hylle borti buret, og til slutt ble det gjerne en 30-40 cm høg stabel, slik at vi kunne ha flatbrød hele vinteren.
- Baking av julekaker:
- Mor måtte alltid bake minst 7 forskjellige sorter julekaker til jul, men det ble vel ofte enda flere.
- Det ble gjerne bakt krumkaker, goro, sandkaker, fattigmann, smultringer, rosettbakkels, sirupssnipper, berlinerkranser, etc…., samt en del formkaker. Mor’s spesialitet var daddelkake.
- De voksne skrev masse jule-postkort til slekt og venner, som ble levert på postkontoret på Lundamo, samt at familien også fikk tilsendt masse jule-postkort fra de samme!
- For å overbringe en julehilsen til tante Gjertrud og onkel Lars Johan i Drammen ringte mor rikstelefon til dem. Da måtte vi først ringe et sentralbord, hvor vi traff på en sentralbord-dame, som vi bestilte samtalen hos og hun koblet oss opp mot dem vi skulle snakke med, og først da fikk vi kontakt – det var ikke bare å ringe med mobilen, nei!
- Vasking av hele huset, både tak, gulv og vegger, måtte selvsagt også gjøres før jul.
- Lillejulaften var far og vi gutan med ut i skogen oppi Tørkeriet for å hogge et juletre, som så ble satt på fot. Noen ganger var juletreet så dårlig at det ble borret inn ekstra grankvister for å få det brukbart!
- Etter at vi ungan hadde lagt oss på lillejulaften ble så juletreet pyntet av mor og far, og alle pakkene ble lagt under treet.
Selve jula
- Så kom endelig julaften og vi ungan sprang ned fra loftet for å se på det nypyntede juletreet, og det var vanskelig å holde seg vekk fra å spionere og klemme på pakkene!
- Så skulle far og vi ungan ut for å sette opp kornband for småfuglene, og dette måtte gjøres på fastende hjerte! Kornbandet måtte monteres loddrett, ikke på skrå, for hvis det skjedde så varslet det at noen skulle dø i det kommende året.
- I fjøset skulle det gjøres ekstra reint og fint for kyrne, og de skulle få ekstra rasjon av høy.
- Midt på dagen i 12-tida spiste vi rømmegraut og det skulle også settes ut et grautfat til nissen bortpå låven.
- Senere skulle alle bades og ta på de fineste klær man hadde.
- Nøyaktig kl 17.00 hørte vi kirkeklokkene ringe inn jula og vi startet med julemiddagen, som normalt bestod av ribbe med surkål og sviskegrøt til dessert med en mandel i. Den som fant mandelen, fikk en liten marsipangris som premie!
- Så ble alle de levende lysene på juletreet tent på, og alle syntes vi treet var veldig fint.
- Deretter ble det pakkeåpning, hvor vi alltid fikk nye klær, men også noen enkle leker, ofte hjemmelagde.
- Så fortsatte kvelden med kaffe/bruspulver, småkaker og litt godteri, før vi alltid avsluttet kvelden med å gå rundt juletreet og synge julesanger.
- juledag fikk vi ikke lov til å gå ut å leke, for da skulle det være ro utendørs! Det var ofte en lang og kjedelig dag, men vi prøvde å kose oss inne med de gavene vi hadde fått.
- Rett før kirketid på 1. juledag, kom sjølfolket oppi Dullum kjørende gjennom gården med hest, oppselet med dom-bjeller og karjol, på vei til Horg kirka. De ble da bedt inn i fin-stua på et lite glass hjemmelaget heggbærvin og en fattigmann, før de kjørte videre til kirka. Ved kirka var det en egen stall for hester med litt høy, som alle kunne benytte.
- Fra og med 2. juledag slapp vi ut og lekte oss med de andre barna i nabolaget, gjerne med skirenning borti bakkene rundt Mølling-gårdene.
- Senere i romjula ble det ofte juleselskap i Børsa hos mormor og beste, og der var vi mange søskenbarn som lekte heftig med «gærnvott».
- Slektninger fra både Drammen, Klett og Børsa var også på tradisjonelle juleselskap hos oss, med masse god mat og mye moro.
- Etter nyttår var det alltid skolens juletrefest, med masse juletre-ganging, sammen med mor og far.
