Omgangsskole var en ordning som kom til etter at den første norske skoleloven ble bestemt i 1739. Der det ikke var egnet å samle elever til en skolestue reiste lærerne rundt og underviste på omgang. «Fastskoleloven» fra 1860 påla kommunene å etablere permanente skoler som skulle erstatte omgangsskolene.
Forordning av 1739 la grunnlaget for de første offentlige skoler. I byene ble det startet opp med allmue-/fattigskoler. På landsbygden bodde folk for spredt til at det kunne opprettes egne faste skoler, derfor fikk man omgangsskoler. Omgangskoleordningen ble organisert slik at hvert prestegjeld ble delt opp i distrikter. Hvert distrikt hadde sin omgangskoleholder (lærer). Distriktet ble så delt opp i tre til fem roder. En rode bestod av flere gårder som lå noenlunde samlet. Undervisningen foregikk i et av rodens hus, noe som gikk på rundgang blant rodens gårder. Det var en plikt for gårdene å holde skolestue da det var deres tur, samt holde læreren med husrom og mat. Elevene fikk ca. to måneders undervisning i året, men dette varierte opp gjennom tiden. Skoleholderen holdet skole på omgang mellom rodene i sitt distrikt, derav navnet omgangskole. Skoleholderen ble valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene. Han fikk litt videre opplæring i lesing og kristendomskunnskap av klokkeren. Deretter var han klar til å undervise. Skoleholderen skulle fortrinnsvis være hjemmehørende i prestegjeldet. Da kunne han fortsatt bo hjemme og prestegjeldet sparte utgifter.
Allmue-/omgangskolene var først og fremst en kristendomskole og skulle lede barna mot konfirmasjonen. Undervisningen bestod hovedsakelig i en høring av kristendomskunnskapene. Noen lærte også å lese, skrive og regne.
Det ble i enkelte områder holdt omgangskoler frem til ca 1940, til tross for «Fastskoleloven» fra 1860 som påla kommunene å etablere faste skoler.
Kilde: Wikipedia
Omgangsskolen kom til Midtlyng i årene 1830 – 1838
Ovenfor vises overskriften for året 1835, og tabellen nedenfor viser skoleungene for dette året.
Da utgjorde gårdene Lyngen, Midtlyng og Samdal (uti Ønom) «2. rode», som innebar at barna fra disse 3 gårdene var samlet på en av gårdene på omgang. Det var adskilte skoledager for «Drenge» og «Pigen».
Kolonnene nedenfor er hhv: Gårdsnavn, nr., barnets navn, stand (uekte, gårdmanns-sønn, husmanns-sønn), alder, og til slutt «Fremgang», eller karakter.
På en av skoledagene på Midtlyng oppsto det brann på loftet, hvor barna bidro med å slokke brannen ved å kaste snø på flammene! Dette fikk vi bekreftet ved en restaurering av loftet på midten av 1970-tallet, hvor det ble avdekt delvis forkullede tømmerstokker inne i veggene.