Første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig med utgangspunkt i Europa som varte fra 1914 til 1918.
Dette er en tidslinje som viser viktige, naturkatastrofer og andre historiske hendelser i Gauldalen, sammen med viktige hendelser i min slekts- og gårdshistorie.
Scroll nedover på siden for å se mer
Tyntflytende leirmasser raste ut fra lia nedenfor Bredlia, og la seg i et 3 meter tykt lag over gravplasser og spor etter bronsealderens aktiviteter ved dagens Sandbrauta.
I 2017 gravde arkeologer frem 3000 år gamle gravplasser og andre spor etter aktiviteter og ritualer, som var godt bevart etter å ligget i leirmassene i tusenvis av år. Man fant flere smelteperler av bronse, samt fragmenter av en smeltedigel og støpeformer av leire og en støpeform av kleberstein.
Kilde: Gauldalsminne 2022
Det såkalte Gauldalsraset i 1345 antas å være norgeshistoriens største kjente naturkatastrofe. Som navnet tilsier skjedde det i Gauldalen, i dagens Sør-Trøndelag fylke, rett nord for Støren ved dagens Hage bru. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 km opp i dalen helt til Bones. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømmet og helt ødelagt. Til slutt raste demningen, som må ha vært mellom 30 og 40 m høy, og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen nordover. Over 50 gårder og 7 kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen og over 500 mennesker omkom.
Ikke bare forårsaket det enorme ødeleggelser, det hadde også et hendelsesforløp, en dramaturgi, som kunne være hvilken katastrofefilm som helst verdig. Dette til tross er det hele lite kjent, en glemt tragedie, praktisk talt ikke omtalt i noe større historieverk.
Svartedauden, den sorte død eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347–1353. Det er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia.
Det var hele grender og dalfører som ble helt utryddet for folk, og det var dermed vanskelig å få bukt med pandemien da ingen var igjen for å fortelle om hva som hadde hendt!
Skipsskatten 1557 nevner Jonn paa Mølingh med 1 Daler.
Der står han nevnt som "fullgardsmann", sammen med brukeren "Hogligh"
I 1690 ble det innført i kirkeboka for Støren at en ny lutheraner, Bastian Knegt Mortensen, som var en hugenott.
Han var blitt forvist, slik som alle hugenotter, fra Frankrike og kom til Norge som en flink bergmann.
Han regnes som Midtlyng-slektas stamfar.
I 1650 åra skulle det bygges ny kirke i Horg, og valget sto mellom å bygge kirka på Foss eller på Horg.
På et møte i Foss kirke den 12/1 1665 var vår slektning, Frederich Erichsen Lunde, en av de 8 «laugrettsmenn» som møtte opp fra Flå og Grinni sogn. Frederich var den første kjente driver på Fremgarden-Lund, og han er min 7-tip oldefar!
På dette møtet skulle sted for den nye kirka bestemmes, men det var stor uenighet om hvor. Da foreslo sokneprest Joen Erichsen Jamt, at valget skulle avgjøres ved terningkast.
Da oppnådde Frederich Erichsen Lunde 18 øyne på terningen, mens vår slektning Joen Roaldsen Krogstad fikk 17 øyne. Dermed vant nerbyggene og kirka kom til gården Horg.
Frederich Erichsen Lund og hans hustru lovde også å bistå vesentlig til bygging av kirka ved å gi 50 riksdaler, samt en stabel bord, og en prekestol og altertavle hadde han allerede har fått laget av Ole Olsen.
Den nye Y-kirka sto ferdig i 1670.
Midtlyng ble delt i 2 bruk og de 2 våningshusene stod svært nærme hverandre.
Etter hvert innså man at dette var svært brannfarlig, og gårdshusene ble derfor separert lengre vekk fra hverandre, slik de fremstår på bildet, og slik de fortsatt ligger.
Røveriet førte til underernæring for huslyden, slik at barna til bruker Lars Andersen Midtlyng, Anders, Peder, Joen, Siri og Ingeborg alle døde i 1719.
Farsott kunne også være en medvirkende årsak.
Lærer Nils Arentsen Stuen fikk barn med sin søsterdatter Marika Lorentsdatter Lium, som er barnebarn av Bastian Mortensen Lium, i vår slekt.
Begge 2 ble dømt til døden ved halshugging, men ble senere benådet og plassert på Tukthuset i Trondheim…
Hans Horneman var en mektig mann i Trondheim på 1700-tallet. Han hadde en fremstående posisjon som handelsmann og skipsreder og eide eller kontrollerte store deler av bergverksnæringen nordafjells. Som rådmann satt han dessuten med gode forbindelser innen embetsverket.
Hans Hornemann kjøpte Midtlyng-gården i 1751.
I Hornemannstiden, som varte fra 1750 og helt til 1788, var det flere leilendinger på Midtlyng som alle måtte betale landskyld til Hornemann.
Omgangsskole var en ordning som kom til etter at den første norske skoleloven ble bestemt i 1739. Der det ikke var egnet å samle elever til en skolestue reiste lærerne rundt og underviste på omgang. «Fastskoleloven» fra 1860 påla kommunene å etablere permanente skoler som skulle erstatte omgangsskolene.
Mens omgangsskolen var på Midtlyng, oppsto det brann på loftet i våningshuset. Det sies at barna hjalp til med slokkingsarbeidet ved å kaste snø på flammene, slik at huset ikke brant helt ned.
Ved restaureringsarbeider på loftet i 1976 fant vi forkullede tømmerstokker inne i veggene.
Bøddelknekt Ole Gulbrandsen måtte til Drammen for å piske en fange i 1832. Da han kom hjem til Oslo ble han syk og døde noen dager etterpå. Så ble kona syk med høy feber, kramper, oppkast og diaré.
En etter en ble beboerne i huset dårlige. Den 6. oktober døde fru Gulbrandsen, Ole Petter og Karen Sophie.
Den 10. oktober døde 5-åringen Anne Marie. Madam Ulven og datteren Anne ble også syke, men overlevde. Sju av ni beboere i huset ble smittet. Fem av dem døde i løpet av ti dager.
Distriktslege Kraft var ikke i tvil; koleraen hadde brutt ut i Christiania. Over 2000 personer ble angrepet av kolera i 1833; nesten 1200 døde og nesten alle var fra fattige kår.
I 1871 kjøpte min oldefar Lorents Eriksen Lund, gården på tvangsauksjon, og siden har gården vært i vår slekt.
Første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig med utgangspunkt i Europa som varte fra 1914 til 1918.
Spanskesyken var en influensaepidemi som i perioden 1918–1920 rammet store deler av verden. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde, det vil si flere enn antall døde under første og andre verdenskrig til sammen. Influensaen kom i tre til fire bølger og smittet minst en tredjedel av verdens befolkning. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien, og de negative konsekvensene har vært merkbare helt opp til vår tid.
I Norge tok spanskesyken omkring 15 000 liv. På denne tiden var også sykdommen tuberkulose utbredt i Norge, og verden for øvrig, noe som også ga økt risiko for alvorlig sykdom og død.
Den 7. juni 1940 ble D/S Hestmanden beordret til å forlate Norge og skulle ikke vende tilbake før fem år senere, da krigen var slutt. Mannskapet tok farvel med et okkupert Norge, og gikk en uviss fremtid i møte.
Kaptein Karl Andreas Jentoft uttalte i en senere anledning at denne dagen forlot «vi Norge og alt vi har kjært».
Tilbake i det okkuperte Norge satt familie og venner. Noen hadde blitt gitt beskjed på forhånd om at skipet kom til å forlate Norge, andre fikk ikke høre fra sin kjære før etter at krigen var slutt.
Andre verdenskrig ansees som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing, det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig. Totalt førte andre verdenskrig til mellom 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.
Flommen i Gaula 1940 var den største i denne elva gjennom alle tider. Lørdag 24. august oppstod det, etter 3 dagers jevn og sterk nedbør, store skader på jernbane, bygninger og veier. Flere masseutglidninger og ras gikk.
Ved jernbanestasjonen på Hovin gikk flommen opp til i overkant av gulvet i 2. etasje.
En rekke bilder av flomskadene ble tatt av tyske soldater.
Video: Norsk Skogmuseum
Ca 1920 ble nytt fjøs planlagt og tegnet, men dårlige økonomiske tider gjorde det umulig.
På slutten av krigen i 1944, økte optimismen igjen, og da ble den nye låven endelig bygd og låvebrua ble flyttet til nordvendte fløy.
Mens far, Kåre Johnsen Midtlyng, startet rørleggerbedrift, ble gården forpaktet bort til Ingeborg og Johan Rismark
Stor brann hvor hele fjøset/låven brant helt ned, men alle husdyr ble berget ut med hjelp av gode naboer. Dyra ble samlet i tunet på nabogården, Borstuen, og senere sendt bort. Etterhvert kom det på plass et midlertidig fjøs for alle dyra.
Over 600 millioner mennesker ble registrert smittet globalt, mens kanskje rundt 10 millioner døde av sykdommen.